Thursday, May 03, 2007

Læringspartner


Morten Flate Paulsen og NKI innførte begrepet læringspartner i fjor (2006). Dvs. en medstudent som du jobber sammen med på et frivillig men forpliktende grunnlag. Dette kombinerer den individuelle friheten som nettstudiene kan gi med et sosialt fellesskap (som er en forutsetning for læring ut fra et sosiokulturelt perspektiv). Morten Flate Paulsen har utviklet dette videre etter hvert og har laget teorien om Kooperativ frihet. Han har nå skrevet eBoka om dette temaet. Her sier han bla:

Teorien om kooperativ frihet i nettbasert utdanning hevder at fjernstudenter har behov for både individuell frihet og samvirke med andre. Derfor skal forholdene legges best mulig til rette for å gi studentene både individuell frihet og mulighet til samvirke. Studentene skal oppfordres og stimuleres til samvirke, men de skal likevel så langt det er mulig selv få velge om de ønsker å studere på egenhånd eller samvirke med andre.

Dette betyr at teorien om kooperativ frihet i nettbasert utdanning er bygget på følgende tre hovedpilarer:

1. frivillig, men attraktiv deltakelse i et læringsfellesskap
2. tiltak som fremmer samvirke i et læringsfellesskap
3. tiltak som fremmer individuell frihet

NKI Fjernundervisning har en læringsfilosofi for nettstudenter som støtter opp om kooperativ frihet. Den lyder slik:

NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom optimal individuell fleksibilitet i et læringsfellesskap der studentene skal være en ressurs for hverandre uten å være avhengige av hverandre.

Teorien om kooperativ frihet betrakter både voksne og unge fjernstudenter som motiverte, selvstyrte studenter med et ønske om å ha kontroll med sitt eget læringsutbytte.


Seks frihetsgrader
Frihet er et sammensatt begrep. Det har mange kjennetegn, fasetter og frihetsgrader. Teorien om kooperativ frihet i nettbasert utdanning hevder at de viktigste frihetsgradene for fjernundervisning er tid, sted, progresjon, medium, tilgang og innhold. Frihetene innen disse frihetsgradene er ikke absolutte, de befinner seg på et spektrum fra stor individuell frihet til fullstendig avhengighet av utdanningsinstitusjonens valg og bestemmelser. Teorien beskriver
viktige trekk ved disse seks frihetsgradene som institusjonene bør ta stilling til når de utvikler og iverksetter et studietilbud.


Les et sammendrag av boka her:






Thursday, January 19, 2006

Første innlegget

ergergeregerg